Libby the scapegoat

Det er jo en oppmuntring for oss som trodde på justisvesenets rettferdighet at Scooter fikk sin dom for å ha angitt Valerie Plame.

Men det er også en del ting som kommentatorene mener at skurrer, for eksempel om det her er en løper som ofres for å berge kongen fra sjakk matt. Det er vel kommet ganske tydelig frem at det var visepresident Cheney som godkjente det bevisste angiveriet av Valerie som satte henne og hennes nettverk i direkte livsfare. Og bak ham igjen står Bush.

Riktignok er dette enda en spiker i republikanernes troverdighetskiste, og alle forstår at Bush vil tape ansikt direkte etter at dommen er falt. Men det gir også en flau smak dersom de virkelig ansvarlige - ikke bare gjerningsmannen - kan bruke sin maktposisjon til å slippe unna en såvidt alvorlig forbrytelse mot en amerikansk tjenestekvinne som bare gjorde jobben sin - alt for å hevne seg på hennes mann. Det var hr. Wilson de ville straffe, ikke Valerie. Metoden kan bare kalles feig.

Et annet spørsmål er om Bush på toppen av det hele vil bruke sin makt til å benåde Scooter eller la ham råtne i fengsel for å ha utført de høye herrers ordre. Som Stalin sa om Molotov: "Hvis jeg ga ham ordre om å sitte med ræva bar på et isflak ville han gjort det!" Er Libby så lojal at han er klar for 25 år i fengsel for å berge Dick og George W., eller er Georg W. så lojal mot sin undersått at han benåder ham? I første tilfelle har vi en blanding av komedie og tragedie. I siste tilfelle en ren tragedie for USAs anseelse og vår stadig mer frynsete oppfatning av amerikansk demokrati.

Herodotus er dog rettferdig: USA er et såvidt åpent samfunn at vi kan følge skuespillet for åpent galleriet og sannheten blir iallefall ikke skjult i samme grad som i samtidens Russland. Men for Valerie er det liten trøst..