EU - Den forsvunne valgkampsaken

Etter at partyet er over kan man undre seg over hvor det ble av den store Saken - EU - i valgkampen? Hvorfor var alle enige om at dette skulle man ikke diskutere? Hvorfor var det Europabevegelsen og ikke for eksempel Høyre som hadde standsaksjoner i sentrum helg etter helg for at folk skulle stemme på Ja-til-EU partiet? Svar: det var ikke opportunt, det var nok å henvise til at "alle vet jo hvor de har oss i EU-saken" og nå må man konsentrere seg om innenrikspolitiske saker som skulen, valfridomen og helsevesenet. Viktige saker, selvsagt, men her er 1000 kroners spørsmålet: hvilket internasjonalt fellesskap er det som setter rammepremissene for vår hverdag gjennom tusener av lover og forordninger vi har 0 innflytelse på? Svar: EU, gjennom EØS avtalen. Når du setter deg i en buss i dagens Oslo er den utarbeidet etter EUs regler. Når du leser etiketten på frossenmaten i butikken er den utviklet etter EUs krav til matopplysninger. Når du leser pakningsvedlegget i pilleboksen vil den være utformet og skrevet med fonter definert av EU. M.a.o. vår hverdag er styrt av føringer fra et fellesskap seierherrene i valget ikke vil vi skal ha innflytelse på! Så man valgte å late som politikk fremdeles er en rent nasjonal sak og ignorere EUs betydning og kravet om at man snart må være åpne om Norges situasjon internasjonalt. Det er mulig vi er verdens beste land å bo men vi lider også av mangel på et realistisk syn på egen og andres politiske makt. Det er mulig et positivt trekk ved regjeringsskiftet at med nok SV/SP politikk overfor EU vil man bli tvunget ut av dvalen den dagen virkelighetens verden stiger frem for de rød-grønne sosialistene...