..Og så grep EU inn

Herodotus har tidligere lansert sine alternative teorier om at bedre samordning innen EU kunne ha rettet opp misforholdene i Frankrike. I stedet trakk den franske regjeringen seg inn bak skigarden (stenmuren?) da folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat endte med nederlag for ja-siden - i seg selv et symptom på at regjeringen og eliten ikke hadde tillit. Den 14. november gikk Europakommisjonens leder Barroso ut og tilbød Frankrike € 50 millioner for at man skal kunne skape arbeidsplasser og dermed rette på noe av bakgrunnen for uroen. I følge Le Monde kan summen bli bortimot € 1 milliard! I følge OECD er arbeidsløsheten blant ungdom generelt i Frankrike på 21 % for fransk ungdom under 25 år, og trolig dobbelt så høy blant innvadrerungdom, mens ca 13 % av ungdommene fullfører ikke høyere utdannelse - noe som gir enda svakere mulighet for å få seg en godt betalt jobb. Et annet problem er den franske lovgivningen som gjør det nær sagt umulig å ha midlertidig ansettelser. - Stilt overfor en slik problematikk er det nødvendig å gripe saken an på europeisk, ikke kun på nasjonalt nivå. Det unike ved EU er nettopp at man kan refordele midler som alle landene bidrar med etter evne, til kriserammede områder.

Uroen i Frankrike er den verste på 40 år og det er frykt for at problemene skal spre seg til andre land. Da er en europeisk løsning den eneste levedyktige, hvilket er bakgrunnen for at Barroso i et brev til statsminister Villepin om å bruke EUs fond til å skape arbeidsplasser og sosial vekst. Han har også kommentert at "det største problemet er arbeidsløsheten. Den beste sosialpolitikken er å skape arbeidsplasser. Det er hovedsaken. Når du har 60 % arbeidsløshet blant ungdommen i forstedene er det et problem," uttalte Barroso til radio Europe 1. Herodotus kan bare løfte sin skalk og si, "Bravo la Commision Européenne!"

Barroso kommenterte også at det er flere EU land som har samme problemer som Frankrike mht mangel på integrasjon og høy arbeidsløshet og har funnet sine egne løsninger. EU må ha redskapene til å takle slike kriser men deretter er det opp til regjeringene å finne egne løsninger på problemene, sa han også. Dette er et eksempel på at man må kunne benytte et europeisk fellesskap til å avhjelpe vanskelige situasjoner, men det illustrerer også at man må begynne å tenke europeisk for å kunne utvikle en strategi for å sikre bedre sosiale og arbeidsmarkedsmessige forhold. Arbeidsløshet er roten til alt vondt og det er på tide å forstå at bruk av EU qua stat - som et uttrykk for en felles europeisk politisk og kulturell arv - er det som skal til. Ren markedsliberalisme er ikke svaret, nasjonalisme er ikke svaret - EU er.

Men EU er bare det som medlemslandene vil at det skal være. Det er å håpe at tilfellet Frankrike vil lære statslederne en lekse og at de bidrar til å utvikle det europeiske fellesskap til det viktigste redskap for felles utvikling. Europa har en gylden sjanse - dette EU alle sier befinner seg i "dyp krise"!