OL - er det virkelig over?

Herodotus merket i ettermiddag at migrenen begynte å gi seg. Hva kan det ha vært? Kan de sorgtunge klagene over dårlig norsk innsats ha gitt seg - er OL over? Hurra!
Man kan samle seg om en normal hverdag igjen! På den filosofiske siden kan man si at en innsats ikke bare skal måles i gullmedaljer. At mange av utøverne våre faktisk gjorde en innsats selv om de ikke vant de forventede (!) gullmedaljene skal man ikke påstå. Min svenske sjef er i toppform om dagen - ikke rart. Det var da på tide at naboen i øst fikk en olympiade å juble over også!

Hva er det som "gikk galt" i den norske OL-innsatsen da? Kan det ha vært prestasjons- les: produksjons- kravene som gikk idrettsutøverne på nervene? Det er jo en bråte penger knyttet til dette med idrett, og på samme måte som helseinstitusjonene skal produsere i form av utskrevne pasienter (som havner på overfylte sykehjem i stedet) så skal landslaget produsere medaljer. Som det er skrevet, er det noe DDR-aktig over de norske forventningene til landslagenes prestasjoner i internasjonal idrett. Forskjellen på DDR og Norge er bl.a. om man kaller seg kapitalistisk eller kommunistisk. Det ble i begge tilfeller knyttet nasjonal prestisje til antall medaljer man kunne skilte med i ettertid, det ble og blir lagt enormt press på utøverne, og det var sanksjoner i vente - direkte straff i DDR, manglende sponsorkontrakter (?) og stygge artikler i VG i Norge.

I ettertid har det vist seg at det meste av DDRs idrett gikk på bloddoping og at alt var et blendverk blott, som Shakespeare skrev. I det offisielt uskyldsrene Norge driver vi bare med pengedoping. Resultatet er stort sett likt - man ser med et skjevt smil på hele sportsgreia og lurer på hvilken naivist som en gang sa: Det viktigste er ikke å vinne men å delta??
God aften.