Likestillingsministeren og hvem som bør aborteres bort

Karita Bekkemellem toner flagg i pressen gjennom sine uttalelser at det må være akseptabelt å ta abort dersom det er risiko for at barnet skal ha Downs syndrom. Man må ta høyde for at Karita her uttalte seg om et spesielt tilfelle, men det er en farlig kruttønne hun beveger seg rundt.

Det er ikke snakk om fri abort eller ikke (prinsippet om man skal kunne velge å få et barn eller ta abort) men om man skal skille kvalitativt mellom forskjellige former for mennesker. Her blir barn med Downs syndrom regnet som en ren belastning som "kvinnen skal ha rett til å velge bort". Med andre ord, en kvinne skal altså føde dersom barnet er "normalt" men hun skal kunne ta abort dersom det er "sykt". Hva slags menneskesyn er det?!

Parallellen til "herrefolk" og "undermennesker" er farlig nær. Vi må ikke glemme at det første Holocaust ikke ble foretatt overfor jøder, men overfor funksjonshemmede. Utstillingen "Bli kvitt dem" viste hvordan nazistenes første ofre var folk på sykehus og institusjoner - svært mange av dem med Downs syndrom - som ble ansett som "overflødige" og drept gjennom medisinske eksperimenter - det er snakk om opp til 250 000 mennesker som ble myrdet og 700 000 som ble sterilisert. Dette kan man lese om på: http://www.dok.no/naziovergrep-mot-funksjonshemmede-frem-fra-glemselen-.363687-.html. Dette er en glemt del av Holocaust fordi det var langt færre som ble berørt og steriliseringen gjorde at det ikke lever etterkommere som kan vitne om det som skjedde Det var heller ikke noe rettsoppgjør mot legene som utførte forbrytelsene, i motsetning til de som drev konsentrasjonsleirene.

Men, man skal selvsagt ikke dra denne parallellen for langt og beskylde de som er for abortinngrep for å ha nazi-sympatier. Det dreide seg om avliving og sterilisering av mennesker som var født, ikke av fostre. Professor Tom Sheakspeare ved Universitetet i Newcastle som selv er funksjonshemmet og er en av verdens ledende eksperter på spørsmål som angår funkajonshemninger uttaller at "det er lite holdbart å sammenlikne dagens medisinske programmer for prenatal diagnostikk med utrenskningenesom skjedde under andre verdenskrig. - Sammenlikningen holder ikke mål. Merkelapper som «nazi» og «fascist»har bare som konsekvens at vi unnlater å ta opp et vanskelig spørsmål. Screeningprogrammene kan være problematiske hvis den etterfølgende informasjonen om konsekvenser av funksjonshemming er utilstrekkelig eller foreldrene utsettes for press. Men jeg støtter kvinnens rette til å foreta selvstendige valg som får følger for svangerskapet, inklusive retten til abort".


Karita er ingen nazist men min andre kommentar er: dersom man skal prinsipielt godta at barn med Downs syndrom skal kunne "velges bort", hvorfor ikke også fostre med andre funksjonsnedsettelser? Hva om det ligger diabetes, synsnedsettelser, hørselshemninger, dysmeli eller andre gener i fars eller mors familie? Skal man da ha den samme valgfriheten eller skal vi lage en rankingliste for funksjonshemninger, der de med Downs syndrom er på bunn mens andre skal "få lov til" å leve?

Nei - dette er ikke å tøye argumentsjonen ut, men å se debatten i et menneskerettighetsperspektiv - retten til å leve er ikke reservert for de sterke og friske.