Russland, for alltid Russland

Herodotus har reist litt i Russland i sin tidligere jobb, og fått se Moskva, St. Petersburg, Petrozavodsk, Murmansk og Arkhangelsk. Overalt var inntrykket det samme: menneskene er gjestfrie, store partyløver med sans for dans og moro midt i fattigdommen (dette var funksjonshemmede og deres pårørende som får norske sosialproblemer til å virke like deprimerende som et garden party i Beverly Hills) - og en stat som ga f...n i alminnelige folks problemer. Intet av dette er nytt for en som kan sin russlandshistorie. Men nå er et interessant ny-gammelt fenomen i ferd med å dukke opp etter at Putin har sittet en god stund i tsarens stol. Flerpartisystemet i det nye Russland begynner å bli like fiktivt som i DDR. Man har til slutt blitt så bekymret over at landet åpenlyst igjen glir over i et ettpartisystem at man fiktivt har delt regjeringspartiet i to og sørger for at det blir et slags demokratisk resultat ved neste valg. Igjen sitter Sjirinovskis klovnelaug og de nostalgiske stalinisters veteranforening - kalt kommunistpartiet - som den egentlige "opposisjon" i landet.

Herodotus har møtt Sjirinovski på et stort seminar i Moskva der man feiret 10 års jubileet for All-Russisk forening for Funksjonshemmede - et produkt av Gorbatsjovs perestrojkaepoke. Han sa i beste FrP stil at "det er fint at funksjonshemmede i dag får masse krimskrams i gave i forbindelse med valget. Men det de trenger er penger å leve av og det får de bare ved å stemme på meg!" Jess.
Siden ble det bare verre - Putin oppløste det statlige Rådet for funksjonshemmede som Jeltsin hadde opprettet, og overlot til ethvert oblast (fylke) om de ville kaste bort ressurser på de svakeste i den russiske stat. Noen gjorde det - særlig de som lå nærmest Norden.

I dag er Russland på vei mot å bli et velstandsland og aktiv i G8 foreningen, takket være oljen. Men dette kommer ikke folk til gode i form av investeringer i velferdsgoder for de som trenger det mest. Og det har heller ikke kommet demokratiet til gode. Igjen har man motbevist gammel amerikansk statsvitenskapelig teori om at med markedsøkonomi følger demokrati. Russland har ikke vært så mye omtalt fordi det ikke akkurat har vært assosiert med økonomisk suksess - det er heller Kina som er kroneksemplet på at et markedsøkonomisk diktatur kan eksistere i fred og ro, og - takket være Bush-regjeringen - overta et demokratisk lands (store) statsgjeld uten oppstuss. - Men det er verdt å rette søkelyset mot Russland igjen. Hva betyr det at vi får et skinndemokrati med økende styrke i sin økonomi i vårt eget Europa? Hvordan bør EU forholde seg til dette? Skal man være like uinteressert i de indrepolitiske forhold som vesten så skammelig har vært overfor Kina?

Herodotus begynner å reise seg og være mot østavinden... skal tro hva den vil bringe...