FN konvensjon om rettigheter for funksjonshemmede - uten USA

Den 25. august 2006 ble endelig en fem år lang arbeidsprosess avsluttet i FNs Ad Hoc komité, som har utarbeidet en ny FN-konvensjon om menneskerettigheter for funksjonshemmede. Dette er den første menneskerettighetskonvensjonen som vedtas i det 21. århundre og FN håper på at den vil bidra til å bedre levekårene for verdens ca. 650 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser. Forhandlingene varte til 12. time men lederen for Ad Hoc komiteen, ambassadør Don MacKay fra New Zealand sier seg fornøyd med resultatet. Arbeidet i komiteen har vært særpreget pga. den sterke representasjonen organisasjoner av funksjonshemmede har hatt i sesjonene, bl.a. European Disability Forum. Norge har tatt full del gjennom sine delegasjoner til møtene.

Det endelige vedtaket av konvensjonen vil sannsynlig finne sted på neste Generalforsamling i FN som starter i september, der FNs 192 medlemsland skal ta stilling til forslaget før det signeres og deretter ratifiseres av medlemslandene. De land som ratifiserer konvensjonen må endre sine lover og foreta tiltak som styrker rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser og fjerner hindringer i form av lover og regler, praksis og annet som diskriminerer. Velferd og veldedighet skal erstattes med rettigheter og frihet og konvensjonen understreker at holdningsendringer er sentralt for å sikre like muligheter og fjerne fordommer, kommenterer BBC News World. Storbritannias Disability Rights Commission ønsker vedtaket velkommen fordi det vil bidra til å skape like rettigheter globalt for funksjonshemmede. I dag er det bare 45 land i verden som har rettighetslovgivning for funksjonshemmede.

Konvensjonen vil forplikte medlemslandene til å bekjempe stereotype oppfatninger av funksjonshemmede og negative og diskriminerende holdninger. Videre skal man forsvare nyfødte funksjonshemmede barns rett til liv og sikre at disse barna ikke fjernes fra sine foreldre mot sin vilje. Konvensjonen sikrer ikke nye rettigheter, men bekrefter alminnelige sivile rettigheter, rettsvern, rett til utdannelse, helsetjenester og transport for mennesker med funksjonsnedsettelser.

En malurt i begeret er at USA er et av de land som ikke vil ratifisere konvensjonen, og begrunner dette med at de alt har tilfredsstillende lovgivning mht. rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. (Men kommentatorer mener de likevel vil signere konvensjonen fordi dette har vært amerikansk praksis før, og fordi det å signere ikke forplikter et land til å følge en konvensjon, så lenge man ikke ratifiserer den.) Igjen skiller altså EU og USA lag når det gjelder holdningen til FN-konvensjoner og internasjonale avtaler. Har USA rett i å innta en slik holdning? USA har ganske riktig i flere år hatt den kjente Americans with Disabilities Act (ADA), som sikrer funksjonshemmede (de hadde nok av dem etter Vietnam og Gulfkrigen I) tilgjengelighet til transport, offentlige bygg, restauranter etc. Dette ble styrket ved Section 508 som sikret lovpålagte standarder for varer og tjenester som sikret at disse var tilgjengelige for alle. Alt dette var lenge et forbilde for Europa og Norge.

På minussiden har imidlertid ikke loven bidratt til å skaffe arbeidsplasser eller bedre sosiale forhold for funksjonshemmede i USA. Årsaken er at man i motsetning til i Europa ikke har en velferdsstat som gir alle likhet i mulighet. I henhold til amerikansk liberalistisk tankegang er det ikke et offentlig ansvar at sosialt ekskluderte grupper skal sikres et rimelig utkomme eller sjansen til å komme inn på arbeidsmarkedet - bare at man skal kunne komme seg inn på post- eller arbeidskontoret. For det andre har man fra politisk hold benyttet ADA til å nedbygge de velferdsgodene som eksisterte. For det tredje har Bush-oppnevnte dommere i Høyesterett nå begynt å tolke loven på en måte som konsekvent går funksjonshemmede imot, noe som forsterker den negative sosiale utviklingen for USAs mange funksjonshemmede.

Det reiser seg advarende røster fra europeere og amerikanere om at land som overveier innføring av en antidiskrimineringslov - som Norge - ikke må tillate at dette legitimerer nedbygging av velferdsgoder overfor den gruppen loven skal dekke, slik det skjedde i USA og tildels i Storbritannia. Dette tar man ad notam i EU og understreker der vel så sterkt behovet for et tilgjengelig arbeidsmarked, tilgjengelig transport gjennom lovpålegg og tilgjengelig informasjonsteknologi for alle. EU har her en helt sentral rolle som internasjonal rollemodell. Bare synd Norge ikke kan bidra - som utenforland.....

Konvensjonen om menneskerettigheter vil trolig tre i kraft i 2008/2009. Men uten at USA er med.