Historieløshet

Som amatørhistoriker er Herodotus ennå så ung at han kan bli forbauset over folks mangel på kunnskap om, eller verre: uvillighet til å se åpent på - historien. Særlig sitt eget lands, eller allierte lands, historie. For eksempel uvilligheten til Gerhardsen-regimet når det gjalt kritikk av Nygaardsvold regjeringens manglende vilje til å forberede landet på krig i 1940 - han var tross alt partifelle! Nå ha jeg oppdaget et nytt interessant tilfelle. NRK sendte nylig filmen Lion of the desert med Anthony Quinn som den libyske geriljaleder Omar Mukthar. FIlmen er fra 1981 og er så dyktig laget som historisk autentisk dokument at Rod Steiger, som spiller Mussolini, ble barbert på hodet av Benitos egen barberer!

Filmen handler om det italienske felttoget i Libya (Abyssinia) i 1929 og er ganske brutal i sin fremstilling av hvordan man nedkjempet beduinene i kolonien, gjennom bruk av moderne våpen som fly, tanks og konsentrasjonsleirer. Den andre hovedpersonen i filmen er den italienske marskalk Rodolfo Graziani som spilles av Oliver Reed. De to herrer, den ene en antikolonialistisk koranlærer som blir geriljafører, den andre en pompøs og ambisiøs fascistgeneral, kjemper slag etter slag mot hverandre og italienernes militære inkompetanse matches med deres brutalitet mot sivile når de endelig har overtaket. Det er masse henrettelser og "den brente oases taktikk". Tilslutt blir Mukthar fanget og hengt. Alt er basert på virkelige hendelser 1929-1931.

Desto mer interessant ble det å lære at filmen er forbudt ved lov å vises i Italia! Den er sterkt kritisk til den italienske hær, og derfor illegal. Dette illustrerer en meget historieløs holdning og italienernes manglende evne til å ta et oppgjør med sin lite glorverdige fascistiske fortid. Ennå i dag er det et aktivt fascistparti i landet, for noen år siden var det bråk fordi en gruppe av dem ville på tur til Benghazi i Libya for å markere landets "ærerike fortid", og bortsett fra at Musse selv og dama hans ble hengt opp ned på en bensinstasjon i Milano har det ikke vært en tilsvarende selvransaking som i etterkrigstidens Tyskland. Det er stuerent å være fascist; i Norge har vi sågar fått et eget parti for dem: http://www.partietforkulturogsivilisasjon.net/. Mamma mia!