IA avtale for naivister - eller hvorfor vi trenger en ny regjering

Gårsdagens utspill fra vår sittende regjering er et skoleeksempel på hvorfor politikerforakt bør anses som et sunnhetstegn snarere enn et samfunnsproblem. Arbeidsgiverne skal nå betale mer for de ansattes sykefravær - dvs. at sosialistene mener at ansvaret for å holde folk på jobb skal ligge hos arbeidsgiverne. LO og NHO er mer opptatt av at dette er et brudd på IA avtalen enn å forholde seg til de statistiske fakta som sosialistene synes å gi blaffen i.

Herodotus har tidligere tatt opp situasjonen til de funksjonshemmede "uføretrygdemisbrukerne" i norsk arbeidsmarked. For å repetere: statistiske undersøkelser viser at norske arbeidsgivere klart er mer innstilt på å innkalle "friske" ikke-funksjonshemmede kandidater med gode kvalifikasjoner til jobbintervju, enn kvalifiserte mennesker med funksjonsnedsettelser. Bare drøye 30 % av 600 arbeidsgivere i privat sektor ville innkalle en høyt kvalifisert rullestolbruker, og 10 % en høyt kvalifisert blind jobbsøker. Årsaken er at man ikke vil gjøre arbeidslivet fleksibelt eller bruke penger (tross offentlig støtte) på å tilrettelegge arbeidsplassene. Dette bør statsråd Hansen kjenne til, men svaret hans er altså å la bukken passe havresekken. Eller la arbeidsgiverne passe på at de ansatte kommer seg på jobb. Og de lover å kreve legeattest heretter.

Det er vel ikke så veldig vanskelig, bygget på ovenstående undersøkelser og på det faktum at mens sysselsettingen i Norge generelt er på ca 78 % er den ca 40 % for funksjonshemmede - å forstå hva dette vil resultere i. Funksjonshemmede kommer sist inn på arbeidsmarkedet i gode tider og blir kastet først ut i dårlige. Fra nå av skal det en svært samfunnsbevisst arbeidsgiver til for så mye som å innkalle en synlig funksjonshemmet person til jobbintervju. En arbeidsgiver i en liten IT-bedrift skrøt på NRK Standpunkt at hans firma ga bonus til de som hadde intet, eller bare lite fravær fra jobben i løpet av et år. Det hadde fått ned fraværet; men da ordningen ble avskaffet (var det noen som protesterte?) gikk fraværet opp igjen. Hmmm - skal tro om han hadde mange funksjonshemmede ansatte? Ville ikke enhver som ikke var 100 % i form være automatisk eksludert fra såvel bonus som opprykk i et sånt system? Herodotus har omtrent null sykefravær, bank i bordet. Men man skal vel ikke ha kjempefantasi for å se at Norge er i full fart på vei mot de sosiale problemer som det europeiske kontinentet strever med, når Bjarne Håkon presser igjennom sitt system:

I Europa har vi grovt sett tre typer sosiale systemer - den skandinaviske velferdsstaten, det anglosaksiske systemet som ennå sliter med ettervirkningene av Thatcherregimet og den kontinentale modellen - sistnevnte delt mellom det "bismarckske" og det "latinske systemet". Utfordringene i Norden kjenner vi til. I Storbritannia resulterte liberalistenes eksesser i at man har sterkt polariserte inntekter kombinert med private pensjonsforsikringsordninger som bare de mest velstående har råd til. Kvinner kan stort sett ta deltids jobber fordi de ikke får hjelp til barnepass hjemme. Dette har ført til økt fattigdom blant barn. Det deregulerte arbeidsmarkedet gjør at man ikke har kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, noe som har ført til stor sosial eksklusjon fra arbeidsmarkedet blant for eksempel funksjonshemmede.

På kontinentet er problemet annerledes: Her hemmes fremvekst av private jobbtilbud av de høye faste arbeidsplasskostnadene, samtidig som offentlige arbeidsplasser er begrenset pga den byrden som de mange trydede påfører det offentlige. De kontinentale velferdsstatene er ikke i stand til å stimulere til jobbskaping. Høye krav til produktivitet fører til utbredt førtidspensjonering (og sykefravær) noe som igjen fører til at det er færre til å ta arbeidsbyrden i forhold til de som går på trygd - og dette leder igjen til mer stress og sykefravær i tillegg til et stort og økende gap mellom de som er "innenfor" og de som er "utenfor" i forhold til arbeidsmarkedet. Resultatet så vi bl.a. i Paris for noen måneder siden. Er det dette Bjarne Håkon vil ha?

Ofrene for den onde sprialen som oppstår ved å la produktivitetskrav og -evne bestemme ansettelsesprosessen uten tanke på tilrettelegging kjenner vi fra Europa, slik det f.eks. er uttrykt av Anton Hemerijk i "Why we need a New Welfare State":
"The primary victim of this self-reinforcing negative spiral have been the young and women (women with children, especially). This goees a long way to help explain fertility and labour supply patterns (...) birth rates are low because of a)difficulties among youth to gain a firm foothold in labour (and housing) markets, and b)the absense of affordable child care."

I tillegg kommer en sterkere grad av eksklusjon av de som kunne ha fungert med tilgjengelige arbeidsplasser og fleksibel arbeidstid. Funksjonshemmede ber ikke om lavere produktivitetskrav, men fleksible måter å organisere sitt arbeid og tilrettelegging av deres mulighet til å utføre det. Alt dette blir det nærmest håpløst å oppnå med sosialistenes nye tiltak.