Demokrati for funksjonshemmede i EU

Hvem er lengst fremme i å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser har reell stemmerett og mulighet til å delta i det politiske liv? Norge eller landene i EU? I dette utsnittet av en fagartikkel Herodotus har laget blir demokrati på EU-nivå debattert, men det er også viktig å studere de enkelte medlemslandene i EU.

Valg til Europaparlamentet
Politisk deltagelse har ikke hatt en frontposisjon når det gjelder funksjonshemmedes kamp mot diskriminering på europeisk nivå. I forbindelse med valget til Europaparlamentet i 2004 ble det satt i gang en kampanje fra organisasjoner av funksjonshemmede i Europa. 200 delegater fra organisasjoner av funksjonshemmede fra EUs medlemsland og søkerlandene samlet seg og vedtok et manifest med krav om ”Full og likeverdig tilgang til demokrati”, gjennom:
Dialog med medlemmene av de europeiske og nasjonale organisasjonene av funksjonshemmede i forbindelse med valgkampen og inkludering av deres krav i valgprogrammene;

• At valgmateriale skulle være tilgjengelig for alle;
• At informasjon om valgprosedyrene og adgang til selve valgene skulle være tilgjengelige for alle; og
• At man skulle oppmuntre mennesker med funksjonsnedsettelser og pårørende til de som ikke kunne representere seg selv, til å delta i valgprosessen og stille som kandidater.
  

Det ble også stilt krav om en felles europeisk antidiskrimineringslovgivning, at alle Europaparlamentets bygninger skal være tilgjengelige for alle, og at det må etableres faste konsultasjonsrunder mellom parlamentarikerne og organisasjoner av funksjonshemmede.
Antidiskrimineringslovgivning og demokratiske rettigheterHistorisk sett har de europeiske organisasjonene av funksjonshemmede helt fra 1990-tallet arbeidet for en generell antidiskrimineringslov, særlig etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft 1999. I Artikkel 13 i denne traktaten gis Europakommisjonen i samarbeid med de andre EU institusjonene juridisk kompetanse til å bekjempe diskriminering bl.a. på grunnlag av funksjonsnedsettelse.Amsterdamtraktaten utgjør, sammen med de andre delene av EUs traktatverk, EUs primærrett. Av denne er det avledet diverse direktiver og forordninger som utgjør sekundærretten. Dette gjelder felt som transport, offentlige anskaffelser og IKT og har bidratt til å lovfeste rett til tilgjengelighet i Europa. I tillegg har EU også et antidiskrimineringsprogram, som også Norge tar del i. Selv om EU ikke har lovgivning som lovfester funksjonshemmedes rett til politisk deltagelse, har man lover som bidrar til at forutsetningene for deltagelse er til stede. For eksempel åpner direktivet for offentlige anskaffelser for kravet om at innkjøpere av varer og tjenester skal kunne stille krav om universell utforming. I denne sammenheng vil det ha betydning når det gjelder krav til offentlige bygg der politisk arbeid, møter etc. skal foregå, innkjøp av datatjenester f.eks. for offentlige hjemmesider og annen informasjon, og krav til at offentlig informasjon skal være tilgjengelig i alternative formater.

Det skal også i denne sammenheng nevnes at Charteret for grunnleggende rettigheter, som ble vedtatt av EU i 2000, inneholder paragrafer som er relevante for politisk deltagelse for mennesker med funksjonsnedsettelser.

• Kapittel II Friheter, Artikkel 12 nevner at enhver har rett til å organisere seg og delta i politiske, fagforeningsrelaterte eller andre aktiviteter.
• Kapittel III Likhet, Artikkel 21 forbyr diskriminering på grunnlag av bl.a. funksjonsnedsettelse. Artikkel 26 sier at EU anerkjenner og respekterer retten til mennesker med funksjonsnedsettelser til å nyte godt av tiltak som skal øke deres selvstendighet, sosiale og yrkesmessige integrasjon og deltagelse i samfunnslivet.
• Kapittel V Borgerrettigheter, Artikkel 39, slår fast at enhver borger av et EU land har rett til å stemme i valg til Europaparlamentet, og til å stille som kandidat i det land han eller hun bor i.
  

Alle disse rettighetene ville fått juridisk bindende status dersom Grunnlovstraktaten var blitt vedtatt i EU fordi Charteret, ville da ha blitt tatt inn i Grunnlovstraktaten. Imidlertid ble Charteret avvist i folkeavstemningene i Nederland og Frankrike. Charteret har derfor fremdeles bare status som uavhengig charter uten rettslig bindende kraft, og det er uvisst hvilken løsning man finner på spørsmålet om hvorvidt Charterets innhold kan tas inn på EU nivå på noen annen måte.

Konklusjon
Vi ser av denne oversikten at det er økende oppmerksomhet i de europeiske landene og i EU hva angår fysisk tilgjengelighet til deltagelse til valg. Det har også skjedd en viss bevisstgjøring når det gjelder behovet for at informasjon og valgmateriale skal være tilgjengelig i flere formater. Prinsippet om at enhver har rett til å delta i og å stille til valg uansett funksjonsnedsettelse er også ukontroversielt.Men det er et langt skritt fra teori til praksis også i de nordiske land.Et annet utviklingstrekk er forståelsen for at rett til deltagelse i valg er en del av antidiskriminerings- og rettighetslovgivningen. Dette reflekterer at rett til demokratisk deltagelse i økende grad aksepteres som en del av funksjonshemmedes menneskerettigheter.