Ved Alvheims bortgang

Herodotus møtte aldri Alvheim, men leste og hørte det han snakket om, som de fleste andre. Det som var positivt ved ham var at han var en person på ytre høyresiden som talte de svakestes sak. Han var en Frp'er som faktisk raste over urettferdighet, og ikke snakket om at velferdsstaten er et stort sløseri som bør erstattes med et "sosialt sikkerhetsnett" som fanger opp de "aller svakeste". Tvert imot var han med og sørget for tildelinger på statsbudsjettet som gikk nettopp til grupper som han så best kunne hjelpes på denne måten. Også funksjonshemmede, selv om han er mest kjent for å ha kjempet for eldresaken og rusmisbrukere. Dessverre la han ikke vekt på sammenhengen mellom et tilgjengelig samfunn for alle og eldres og funksjonshemmedes mulighet til å delta i de ulike deler av samfunnslivet.

Det er først når diskriminering og fysiske barrierer mot deltagelse fjernes, at alle kan delta på lik linje. Det ene krever antidiskrimineringslovgivning og holdningskampanjer. Det andre krever at næringslivet forstår at fjerning av fysiske hindre - f.eks. trapper, "gatemøbler", utilgjengelige bank- og andre automater og meget annet - ikke utgjør unødige utgifter, men tvert imot vil øke kundekretsen deres. Det krever at det offentlige stiller konkrete krav om universell utforming ved offentlige anskaffelser, tildelinger av konsesjoner og bevisstgjøringskampanjer.

Men Alvheim skal ha honnør for å ha kjempet mot urettferdigheten i at eldre blir en "belastning" for samfunnet straks de ikke bidrar til samfunnsøkonomien. Noen og enhver kan bli rasende over holdninger som bygger på at et menneskes verdi kun er målt etter hvor mye/lite man "koster" samfunnet i form av omsorg, medisinsk behandling og andre hjelpebehov. Om og om igjen tales det om "de rike eldre" som holder på pengene sine samtidige som skattebetalerne skal fø på dem.

Paradokset er at det er de samme gruppene som sier at enhver skal sørge for seg og sine - i stedet for å stole på at staten gjør det - som kritiserer at eldre gjerne vil etterlate noe til sine kjære! Det er de samme gruppene som klynker over at skattepengene de betaler inn skal gå til gamle folk - som påstår at de fleste eldre er ressurssterke og velstående. De ser ikke at det er de som ikke har råd til å kjøpe private tjenester som er avhengige av offentlige hjelpetilbud, finansiert i siste instans over skatten. De ser heller ikke at det er ganske stigmatiserende å hele tiden lese og høre at man er en belastning for hele samfunnet, etter kanskje 40 års eller mer arbeidsinnsats. Det gjelder så vel eldre som funksjonshemmede og andre.

Kommer Høyre noen gang til å oppfostre en som er sint nok og like uttalt? Herodotus vet ikke, men vil iallefall ta seg den frihet å tale ut der han slipper til om sin utopi om et samfunn for alle, bygget på tanken om at alle faktisk har en verdi helt til slutt. Mens han gruer seg til selv å bli gammel...