Famous at last!

Det var en stor oppmuntring av Michael Tetzschner på årsmøtet i Oslo Høyre ga honnør til meg personlig og til EU-utvalget for innsatsen det siste året! EU er ikke det hotteste på Høyres dagsorden - heller ikke på den norske politiske agenda. Hvilket er synd, for mens Norge stikker hodet kollektivt i sanden vedtas det ene direktivet etter det andre, uten at vi har noen innflytelse. Det er visst ikke mange som bekymrer seg over det akutte demokratiske underskuddet vi har opparbeidet de siste 13 år, fordi det ikke fokuseres på det. Det er egentlig ikke vanskelig å se, dersom man finleser media. Mange tror EU har stått stille siden Frankrike og Nederland sa nei til Grunnlovstraktaten. Det har ikke det - EU er mange parallelle pågående prosesser, og selv om Nice-traktaten nå styrer EU og det fare for mer stans i beslutningsprosessen - har EU likevel blitt en aktør som ved medlemslandenes felles innsats i økende grad setter bedre standarder for folks hverdag.

Vi noterer med bekymring at norsk næringsliv heller ikke bekymrer seg syndelig så lenge handelen går bra. Men marked og handel fungerer ikke uten at de politiske rammene rundt fungerer godt. 80 % av norsk eksport går til EU, og så lenge vi er "medlem" av det indre marked synes visst alt fred og velstand for næringslivet. Men det er ikke vanskelig å se farene ved konflikter i næring- og handelsinteresser mellom Norge og EU eller noen av EUs medlemsland! Lakseembargo, energileveranser, og andre eksempler burde overbevise næringslivet om at 4,5 millioner ikke er så mye å stille opp mot EUs 500 millioner borgere dersom våre økonomiske - og politiske interesser kommer i konflikt.

Nå har jo som oftest ting gått greit på overflaten. Men da er det så lett å se bort fra alle de prosesser som til sammen fører EU videre på en utvikling som vi ikke er en del av. Standardisering, sosialpolitikk, miljøvernpolitikk - alt sammen områder som påvirker oss i vår hverdag, men Norge er maktesløst som utenforland. Noen roper i ørkenen, det er oss i EU-utvalget i Oslo Høyre. Takk for støtten, Michael, og for at du påpekte at "det er et demokratisk problem at Norge står utenfor EU". En leder som snakker ut er uvurderlig for kampmoralen. Og vi skal fortsette å slåss...

FN for strutser - EU for de som vil noe!

Hanne Skartveit hadde 25. januar en god artikkel i VG kalt "Det norske FN-trikset". Poenget hennes er at FN brukes som et mantra for sentrale norske politikere som Bondevik som brukes for å slippe å diskutere hvorfor Norge ikke er medlem i EU. Da er det bedre å late som FN er tilstrekkelig for å løse verdens problemer. ..

Bakgrunnen for Skartveits artikkel er at Bondevik kritiserte USAs egenrådige stormaktspolitikk og satte opp FN som et legitimt verdenspoliti.

Jeg skal ikke snakke om FN - det er utvilsomt et legitimt forum der verdens små kan komme til orde på en likeverdig måte. Folkeforbundets sammenbrudd og fascistenes seier i slutten av 30-årene viste hvor viktig et slikt forum er.

Men FN har alvorlige svakheter, i det man ikke kan fatte beslutninger som kan binde medlemmene og faktisk bidra til en positiv utvikling. Det er bare EU som er en regional organisasjon som kan gi et utslag i verdenssamfunnet. Selv uten at grunnlovstraktaten er på plass kan EU i dag samordne medlemslandenes utenrikspolitikk og utgjøre en maktfaktor vis a vis verdens store og små maktpolitikere. Europa er i ferd med å finne seg selv, og alt må gjøres for å styrke en felles europeisk indentitet som grunnlag for en felles politikk. Klager man over USAs egenrådighet er det jo desto mer logisk å styrke vårt Europa - med EU som felles styringsorgan som taler våre interesser som europeere?

Norske politikere må slutte å være "tilbakeholdne", men tørre å tale åpent ut om Norges demokratiske underskudd - at vi faktisk står uten stemmerett i vår egen verdensdels viktigste forum, at vi er utenfor den beslutningsprosessen som påvirker norske borgeres hverdag. For ærlighet - for Europa!

De pro-konstitusjonelle samler seg

Da er dagen kommet for at de 18 nasjonale tilhengerne av EUs grunnlovstraktat (når skal man slutte å kalle det en konstitusjon??!) samler seg i Madrid. Skulle gjerne vært der, men jeg er hverken minister eller fra et EU land, alas! De har fått mye kjeft av dem som mener de splitter EU ved ikke å tie musestille om støtten sin til grunnlovstraktaten. Faktisk også av Merkel som har formannskapet i EU! Og dette av hensyn til to land som stemte mot, samt antiintegrasjonistene i Storbritannia.

Varm EU-tilhenger som jeg er mener jeg dette er feil av toppfolkene i Berlin. Det må være tillatt å anskueliggjøre at det faktisk er et flertall som er for grunnlovstraktaten, som vil ha fart i EUs dybdeintegrasjon før organisasjonen går helt i stå og vi får en ny "eurosklerose" med 27 medlemsland. Uten grunnlovstraktaten ingen flertallsavgjørelser - og dermed risikerer man veto, stans i beslutningsprosessen på områder som ikke er helt trivielle, og for eksempel ingen europeisk felles sosial- og rettighetspolitikk.

Dersom man merer alvor med ønsket om en felles velferdsnivå for borgerne i EU må man gi EU de verktøy som trenges for å sikre det. Pr. i dag er for eksempel rettighetslovgivning fremdeles underlagt regelen om ensstemmige avgjørelser, noe som gjør at Europakommisjonen ikke våger å ta noe initiativer i retning av nye lovforslag for å beskytte folks fundamentale rettigheter utover i arbeidslivet. Bare med grunnlovstraktaten kan man sikre at EU går et skritt videre, betyr noe for vern av folks integritet og verdighet - og dermed får en styrket legitimitet for folk flest!

Valerie Plame-saken starter omsider

Dagbladet minner i dag (http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/15/488941.html?tipsmsg=1#tips) om at Valerie Plame saken starter i morgen. Sant å si har jeg fulgt denne saken helt siden den begynte, fordi vi studerte sammen i Belgia og jeg hadde en del kontakt med henne siden, før hun ble offer for Bush-regjeringens intriger som opptakt til Irakkrigen. Det er en føderal forbrytelse å angi en CIA agents identitet og dermed sette henne selv og hennes nettverk i ytterste livsfare. Hun hadde til oppdrag å sjekke ut mulige masseødeleggelsesvåpen og opererte under dekke av å drive Brusselkontoret for et amerikansk oljefirma. Hennes "forbrytelse" var at mannen hennes, John Wilson dro til Afrika for å finne ut om Saddam kjøpte masseødeleggelsesvåpen der. Han kom tilbake med "feil svar" - det var intet å finne! Og verre: Han sa det høyt til pressen.

Og nå var det at Bush-regjeringen tok sin hevn - mot hans kone - og avslørte i pressen at hun var CIA-agent, at hun hadde ordnet med Hr. Wilsons reise osv. Og hun måtte gå i dekning og ba endog sine venner om unnskyldning for at hun hadde operert under falskt flagg!

Herregud, det var ikke hun som burde unnskylde men den nasjonen som hun hadde tjent, og som nå svek henne. Sporene etter denne forbrytelsen gikk direkte til visepresidenten Dick Cheney og Bushs rådgiver Karl Rove - men man har valgt å bruke stabssjefen hans, Lewis "Scooter" Libby, som syndebukk. Dette som burde vært president Bushs Watergatesak, er kokt ned til anklage om å skjule sannheten for etterforskerne og falske forklaringer - ikke det å avsløre en av nasjonens modigste tjenestekvinner og sette henne og nettverket hennes i livsfare. Det kan Scooter få inntil 30 år for, men de færreste tror det blir så strengt. Det hele er dysset ned mest mulig for ikke å skade anseelsen til den presidenten som virkelig har gjort en innsats for å fjerne alle illusjoner om ærlighet i politikk, og gitt oss forståelse for innholdet i at "hensikten helliger midlet".

På pluss-siden er åpenheten ved det amerikanske samfunnet - at vi alle får høre om de ulike sidene ved denne skandalen, og at Val får sin sak for retten og talt ut, noe hun neppe ville fått i mange andre land. Vi vet noe om hvordan f.eks. dagens Russland bringer sine gamle agenter til taushet.. Men Valeries karriere er ødelagt, hennes nettverk borte og Bush har ofret enda en av sine patriotiske landsmenn for sine internasjonale ambisjoner.

LO-kampen - egentlig en EU kamp?

Aftenposten melder (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1601610.ece) at den egentlige årsaken til duellen mellom Valla og Yssen er ikke i seg selv en personalkonflikt men at eks-stalinisten Valla ble sur fordi FAFO kom med en rapport som oppsummerer 10 år med EØS avtalen at det er klart at Norge bør inn i EU. Såvidt jeg erindrer skal også Valla ha blitt kritisert for lite innsats og interesse for internasjonalt arbeid (som var Yssens arbeidsområde) og forlangt dette omskrevet, liksom andre deler av FAFO rapporten.

Forbauset, noen?
Det er vel ikke overraskende at en venstresosialist som Valla ikke gleder seg over at fagbevegelsens eget forskningsorgan (iallefall tidligere) sier sannheten - at EØS forlengst er gått ut på dato og at det ikke gir landet andre rettigheter enn å motta EUs lover og inkorporere dem i norsk lovgivning! Sannheten gjør vondt særlig for EU-motstandere. Heller ikke rart at Nei til EUs leder støtter Valla i kritikken av forskningsrapporten. Er det ikke også typisk for tilhengere av mindre demokratiske ideologier (les: kommunisme) å ville ENDRE en forskningsrapport dersom konklusjonene ikke passer med det som for dem er politisk korrekt??!

Dette gir en flau smak for oss som daglig følger EUs integrasjonsprosess og ser hvor meget det betyr for folks hverdag såvel i Norge som i EUs medlemsland. EU gir oss tilgjengelig busstransport i byene, EU krever friskt drikkevann og EU setter sterkere miljøkrav enn de selvoppnevnte naturvernerne i SV. Og LOs leder - vil ikke høre sannheten; det har hun jo til felles med resten av nei-siden. Pussig også, når man tenker på at Tjenestedirektivet fra EU faktisk ble fremforhandlet sammen med ETUC, som da LO visselig er medlem av? LO har til og med et representasjonskontor i Brussel, og har hatt det helt siden EØS-avtalen kom til, og de har anledning til å samarbeide fullt med sine kolleger i den europeiske fagbevegelsen. Er da ikke LOs leders synspunkter noe absurde?

Neida, det henger på greip, dersom man mener at EU er en kapitalistisk konspirasjon som er dannet for å binde Europa til markedsliberalismen og undertrykke arbeiderklassen. Og som mener at internasjonalt arbeid er bortkastet tid når det er nasjonalt man kan opptre som maktmenneske. Valla drev jo lenge valgkamp fra en rent korporatistisk modell - interesseorganisasjonene skrev "samarbeidsavtale" med LO for å få veltet den borgerlige regjeringen lenge før den formelle valgkampen var i gang. Rart at det bare var Venstres leder som reagerte og sa at det er skadelig for norsk demokrati at den korporative kanal virket på siden av det etablerte parlamentariske demokrati. Men hvor bekymret er Valla og hennes sosialistiske meningsfeller for demokratiet? Ja til rød makt, nei til EU!

Mer om fascister i Europaparlamentet

Vel, så er nasjonalister, fascister og andre skrullinger i ferd med å dannne den "parlamentariske" gruppen "Identitet, Tradisjon og Suverenitet" i Europaparlamentet. Man kunne narres til å tro at de var gode konservative ut fra slagordet, men ei. Dette er en samling parlamentarikere som bare forenes av hat mot innvandrere, fremmedhat og alle andre former for hat, ledet av en person som avventer dom for å fornekte Holocaust.. Sosialistene trakk først i kampen for å fornekte den nye gruppen - hvorfor kunne ikke EPP gjort det??! De vil at man skal utelukke fascistene fra å bli valgt inn i de parlamentariske komiteene. Reglene tilsier at gruppen har rett til en eller to viseformannsverv i komiteene, dersom de blir valgt inn gjennom hemmelige avstemninger i angjeldende komité. Det EPP har gjort er å si at man ikke kan bryte reglene og nekte den nye gruppen sine lovfestede rettigheter men er enig i en politisk boycott. EPPs talsmann har uttalt at han ikke kan se at noen av deres medlemmer vil stemme for kandidater fra den nye gruppen i komiteene! En annen stilte spørsmålstegn til hvordan man kan spre rasistisk propaganda i fiskerikomiteen? - Tja, man kan jo lure, men fantasien setter grenser.

De grønnes leder Monica Frassoni sa viselig at dette reflekterer på en trist måte dagens virkelighet i Europa men at i praksis vil intet endres. Hmmm, er min kommentar - hva med avstemninger? Det er nå regelen i det nye Parlamentet som nå har 785 medlemmer at 20 parlamentarikere fra seks forskjellige medlemsland skal til for å danne en slik gruppe som fascistene har laget seg. Dette gir dem tilgang til penger, jobber og seter i Europaparlamentet. Sosialistene vil heve dette taket, mens de liberale og konservative mener dette er urettferdig fordi det vil endre reglene midt i den parlamentariske perioden som varer til neste valg i 2009.

Akk ja, jeg mener å huske at Hitler også ble demokratisk valgt.

Ytringsfrihet er viktig og spilleregler likeså. Men de som rir frem på denne bølgen av rasisme og innvandrerhat, blandet med frykt for terrorister og arbeidsplassene sine, og som blir hjulpet av demokratiske spilleregler - hvor mye ville de ha respektert demokratiske prinsipper? Skal vi sove videre, som i 1933, eller prøve å vekke folk?

Vinteren varer så lenge

Det er så mørkt at man ikke kjenner igjen folk på gaten, befinner seg i halvsøvne til kl 1200 og oppfatter at det er en ny dag først når man går hjem fra jobben! Det er ikke klimaendringens skyld for det er alltid mørkt om vinteren - men når det ikke er noe sne så får man heller ikke lys til å navigere ordentlig. På den annen side - uten sne er det heller ikke glatt og det er ennå ikke blitt 1. februar da kommunen overtar strøingsansvaret fra Oslos spandable gårdeiere. Vi slipper å bli spiddet av istapper og tryne på vei til bil eller kontor. Så hvorfor klage, bare for å fylle spalteplass? La vita é bella!

For Grunnlovstraktaten - og stolt av det!

I dag kan vi lese at toppfolk i Luxembourg og Spania oppfordrer de land som ratifiserte EUs Grunnlovstraktat til å stå frem med stolthet i forkant av en egen konferanse for "venner av Grunnlovstraktaten" i Madrid senere i januar. Disse to landene vedtok ratifisering av traktaten etter folkeavstemning. Det er i dag 18 EU-medlemsland (inklusive Bulgaria og Romania) som har stemt ja - noe som i media er kommet helt i skyggen av de famøse nei-avstemningene i Frankrike og Nederland. Disse 18 landene skal samles 26 januar for å analysere den politiske situasjonen i EU og assistere det tyske formannsskapet som tok over fra januar i debatten om de reformer som må til for at EUs institusjoner skal fungere bedre. Noen land er kritiske til dette initiativet og mener det kan splitte EU i to leirer, mens andre som ennå ikke har ratifisert Grunnlovstraktaten ønsker å delta på Madridmøtet (Portugal og Irland). Men det antydes at det kan bli et eget møte senere for de land som ikke har ratifisert traktaten.

Det er interessant å se de initiativene som nå kommer frem for å få liv i Grunnlovstraktaten igjen. Utvidelsen til 27 medlemsland skjedde uten at man hadde fått de sterkt påkrevete institusjonelle reformer som Grunnlovstraktaten innholdt i gang. Dette kan på sikt raskt føre til store problemer, ikke minst i vedtaksprosedyrene, behovet for å opptre samlet utad og ikke minst for å fastslå felles grunnleggende verdier og rettigheter for EUs borgere. Det siste er viktig for å binde EUs heterogene blanding av kulturer sammen om felles målsettinger og verdier - noe som må være grunnlaget for en god beslutningsprosess på det politiske og juridiske området.

Det er på tide at de som støtter dybdeintegrasjon og fremskritt for EU, og dermed Grunnlovstraktaten etter min mening, nå slipper til i rampelyset. EU har selvsagt ikke stanset opp siden 2005 - EU består av mange parallelle prosesser - men for at EU skal bli det slagkraftige fellesskapet man ønsker seg er Grunnlovstraktaten nødvendig. Det blir en lang prosess, men honnør til Spania og Luxembourg for dette initiativet!

Il Duces spøkelse i Europaparlamentet

Ytterste høyre - neida, vi snakker ikke om liberalister, :-) men om halv- og helfascister fra det ganske EU som skal danne en egen partigruppe i Europaparlamentet. Som vi vet (eller burde vite) består parlamentet ikke av nasjonale representanter men man sitter som del av en europeisk partigruppering. For eksempel sitter gode Høyrefolk i European People's Party EPP. Men det har ikke vært mange nok høyreekstremister til å danne egen gruppe, så derfor har disse alltid vært litt for seg selv der ute på (høyre-)fløyen. Men nå har Bulgaria og Romania blitt med i EU og det er dermed blitt tilstrekkelig mange odde typer til at man kan danne en partigruppe! (Det kreves 19 medlemmer fra tilsammen fem ulike medlemsland for å danne en slik).

Man ønske velkommen i klubben en MEP fra Bulgarias høyreekstremistiske Atakaparti og fem fra det Stor-Rumenske Parti, som er et nasjonalistisk anti-sigøynerparti. Partigrupperingen skal bære navnet Identitet, Suverenitet og Transparens (innsikt) (IST)og skal trolig dannes 15. januar. Med i klubben - som aldri hittil er blitt dannet fordi man var - ja, for nasjonalistiske - er Frankrikes Nasjonal Front (Le Pen), Jürg Haiders parti, og det italienske fascistpartiet under Allesandra Mussolini, samt Vlaams Belang fra Belgia og Ashley Mote fra Storbritannia. En vakker bande.

Man kan jo spørre seg hvorfor svartskjortene er så hippe på å delta i Europaparlamentet når europeisk samarbeid er slikt et fy-ord for ekstreme nasjonalister. Man tror antagelig at de får større stemmevekt i Europaparlamentet ved å stå sammen over landegrensene og kjempe for sin sak. Som barnebarnet til Mussolini sier, vil det være en teknisk, ikke politisk gruppe, som kommer sammen av nødvendighet , og for å ha rett til finansiell støtte og verv i Europaparlamentet - noe uavhengige medlemmer ikke har. Det faller jo på sin egen bak å danne en europeisk, internasjonal partigruppe siden målet for deres ideologi er mer nasjonalisme, fascisme og ingen innvandring - og selvsagt Nei til Grunnlovstraktaten, til Tyrkia som EU-medlem etc. Vel, Hitler og Mussolini ble jo enige en gang, så kanskje...

Men spøk til side - dette er trist og unødvendig. Det er demokratisk å la "alle" komme til orde og fascistiske partier er tillatt i de land disse folkene kommer fra. Men når skal man lære av historien?

De elendigste

Vi leser i dag at siden man ikke rakk å fullføre EØS forhandlinger med EUs siste to medlemmer fra Europas østkant før de ble medlemmer av EU, så er de ikke EØS medlemmer. Viktig å vite. De blir heller ikke medlemmer av Schengen på en god stund. Så blir vi ikke invadert av rumenske rørleggere.

Men det man ikke skriver om - annet enn i imperfektum, er behandlingen av funksjonshemmede i disse nye medlemslandene. Man kan som regel lese, i norske som i utenlandske media, at "vi husker alle bildene av de sørgelige barnehjemmene i Romania". Jepp, det husker vi. Men det virker alltid som om dette hører til en fjern fortid, og at nå er det blakke, men snille land som er kommet inn i varmen! Det er ikke tilfelle, dessverre. Barnehjemmene, og vokseninstitusjonene for funksjonshemmede er fremdeles der - og det er flere av dem! FNs tidligere spesialrapportør for funksjonshemmede, Bengt Lindqvist meldte om dette i fjor. Jeg har også sett bilder av en institusjon for kvinner med utviklingshemning i Bulgaria, tatt av en irsk kollega. Det er en ubeskrivelig møkkete kaserne med et (1) falleferdig utedo i bakgården som skal brukes sommer som vinter. Og fremdeles gjelder den gamle post-sovjetiske mentaliteten hos det offentlige: "Her er det så mange som har det vanskelig, hvorfor skal vi foreta noe spesielt for funksjonshemmede??"

Noen EU-lover må disse landene følge opp når det gjelder forbud mot diskriminering av funksjonshemmede. Men EUs lovverk var ikke ferdig da den nye utvidelsen fant sted. Kampen for en generell antidiskrimineringslovgivning i EU har pågått siden Amsterdamtraktaten trådte i kraft i 1999, men dette har ikke slått igjennom. I Norge for vi en slik lov i 2007. Men i EU har man hele tiden vært redd for motstand fra medlemslandene, ikke minst fordi antidiskrimineringslovgivning pussig nok fremdeles er underlagt krav om ensstemmige avgjørelser - mens så mye av EU-lovgivningen forøvrig er gått over til flertallsavgjørelser. Når det kommer til funksjonshemmede, befinner EUs medlemsland seg dessverre fremdeles på 80-tallet.

Det er forskjellige årsaker til dette - noen land, som Storbritannia, mener de allerede har en god nok nasjonal lovgivning og at en felles EU-antidiskrimineringslov ikke er noe å bekymre seg over. Andre er mer opptatt av kostnadene ved at funksjonshemmede skal bringe de utallige tilfeller av diskriminering i hverdagen opp for EF-domstolen og dermed utgjøre et utilbørlig press på budsjettene. Europakommisjonen er bekymret for vetoretten som altså fremdeles gjelder på dette området.

Og i mellomtiden lider de nye medlemslandenes funksjonshemmede - og de rundt 50 millioner i de andre 25 landene - under forhold man ikke skulle tro forekom i Europa anno 2007 - EUs År for like muligheter for alle!

EU: verdens største marked - og verdens største sosialkontor

Champagnekorkene har smelt og bulgarere og rumenere jubler! Nå har EU 27 medlemsland med 493 millioner innbyggere og økonomien utgjør 10,9 trillioner Euro - det største markedet i verden. EU når frem til Svartehavets vestkyst. De to nye statene øker antall medlemsland i EU som har godtatt Grunnlovstrakaten (som ble forkastet i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland) til 18. De nye eks-kommunistiske statene har mange likhetstrekk med de som gikk foran inn i EU fra Øst-Europa - de er fattigere enn de gamle medlemslandene, de har en stor landbrukssektor og det blir en utfordring å bruke de store støttemidlene fra EU til å modernisere den nasjonale økonomien. De støtter også en sterkere integrasjon i dybden i EU og at Balkanlanene, Ukraina, Georgia og Moldova får bli medlemmer.

Men samtidig er de to nye medlemslandene betydelig fattigere enn de andre "nye" medlemslandene med en gjennomsnittsinntekt på 1280 kroner i måneden(!)mens enkelte skal overleve på 480 kroner måneden! Romafolket lever enda verre og har en levestandard sammenlignbar med de fattigste utviklingslandene. Det skal ta noen år før disse landene kan bruke Euroen som nasjonal valuta. EU har ikke en gang tatt stilling til når disse to land kan bli med i Schengenunionen (de øvrige østeuropeiske statene skal kunne være fullt med fra ultimo 2007).

Mens EU gleder seg over to nye medlemsland er det grunn til å stille noen spørsmål. For det første - hvordan går det med dybdeintegrasjonen i EU med så mange, grunnleggende forskjellige medlemsland? Integrasjon i dybden er som kjent den prosessen som styrker de felles beslutningsområdene i EU og definerer EU-institusjonenes makt på nye områder - i forhold til hverandre og i forhold til medlemslandene. Ville det ikke vært lurere å avklare dette før man tar opp nye medlemmer? Arbeidet med grunnlovstraktaten illustrerte det store behovet for å å gå integrasjonsprosessene grundig etter i sømmene, allerede da EU besto av 15 medlemsland. Hva kan gjøres nå?

For det andre: det trenges en annen beslutningsprosedyre med så mange medlemsland. Dette var på trappene med den nye Grunnlovstraktaten, som altså ble stanset av Frankrike og Nederland. At det er situasjonen, innebærer at svært mange beslutningsprosesser fremdeles er underlagt regelen om ensstemmige avgjørelser i Ministerrådet. Med 27 medlemsland er det ikke vanskelig å forestille seg problematiske situasjoner.

For det tredje: Kan EU bære utgiftene med å ta opp det meste av de post-kommunistiske statene i Østblokken? Gjenforeningen av Vest-Tyskland og DDR holdt på å knekke ryggen på de vesttyske skattebetalerne, og bidro til å sette punktum for landets økonomiske fremgang. Med så mange virkelig fattige og underutviklede land på en gang i verdens største økonomiske omfordelingsprosjekt kan dette raskt bli en overbelastning på den samlede økonomien. Alt lar seg ordne - men hva må ofres? Hvis det blir skattebetalernes levestandard i Vest-Europa som skal reduseres kan lett hele EU prosjektet bli svært upopulært. Vi leser i dag at et flertall tyskere er "uentusiastiske" overfor den nye utvidelsen. Ikke rart, med deres erfaringer fra DDRs hjemkomst i familien.

Likevel er et europeisk fellesskap som omfatter flest mulig land - ikke minst vårt eget - helt nødvendig for å møte vår globaliserte verdens utfordringer. EU ble dannet som et fredsprosjekt, og med fremveksten av en europeisk sosialpolitikk ble det også verdens viktigste solidaritetsprosjekt. Det må mye sterkere frem i informasjons- og mediebildet for at folk flest skal kunne føle et eierskap til det som skjer. De allerede nevnte folkeavstemningene i Frankrike og Nederland viste klart at man har sviktet på dette området. Folk føler seg fremdeles ikke som europeere og føler ikke idealismens glør - de frykter for at innvandrere fra øst skal ta jobben deres og at islamister fra syd skal sette hverdagen deres i fare gjennom terroraksjoner. For dem er EU et festtaleprosjekt for l'elite.

Dette må være EUs hovedutfordring fremover. Det er ingen grunnleggende uenighet om at enhver nasjonalstat trenger en sosialpolitikk og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene i dagens europeiske land. Men det er spranget derfra, til å se at det samme er nødvendig på et europeisk, overnasjonalt nivå, som man ikke har satset sterkt nok på. Det er ikke bare Norge som er preget av skigardsmentalitet, selv om den er comme il fault i større grad i vårt land. Fordelene ved å være borgere av et sterkt og solidarisk Europa må fokuseres på. Det krever ofre, men også en betydelig grad av forståelse.

Når champagnen er drukket opp er det på tide å brette opp ermene og ta fatt på utfordringene, ikke minst hva forståelse angår.

Godt Nyttår!

Da kan vi starte med blanke ark og øyne fulle av håp. Det var et lærerikt år for Herodotus, med mye vonde opplevelser - særlig at min kjære venn pusen døde av kreft etter et langt liv. Det blir en sorg jeg må bære i lang tid fremover.
Men det var også viktige erfaringer man tar med seg i bagasjen inn i det nye året. Akk, eldre som jeg er, mener jeg å lære av tidligere feil!

Nå blir det full jobb fra imorgen av, og den lange gode romjulspausen vil bli et hyggelig minne. Masse jobb, men mye å lære forhåpentlig. Politisk arbeid, valgkamp i Oslo, EU-kursing og mye mer. I dag fikk jeg melding om at det var falt 20 cm nysne på hytta så det er da vinter noen steder iallefall!
Ikke det at jeg savner sneen, men hytta om vinteren blir så meget mer malerisk med det "tilbehøret"! Så nyttårsløftet er å være der oppe så ofte som mulig :-)

2007 høres bra ut og jeg skal da gjøre mitt for å oppfylle løftet som et nytt år alltid gir. Mer ettertanke før jeg handler ville være lurt, konsentrere seg enda bedre om arbeidet, være litt sosial innimellom (!) og opptre dannet og korrekt. Ikke krangle alt for mye med (alle) dem jeg er uenig med! Det skal jeg nok klare om det nye året ikke kommer med alt for mange knubs..
Og så hobby og avslapning når det endelig er tid til det - ja dette høres ut som en god oppskrift på oppstart av nytt år og nye muligheter!