OL - er det virkelig over?

Herodotus merket i ettermiddag at migrenen begynte å gi seg. Hva kan det ha vært? Kan de sorgtunge klagene over dårlig norsk innsats ha gitt seg - er OL over? Hurra!
Man kan samle seg om en normal hverdag igjen! På den filosofiske siden kan man si at en innsats ikke bare skal måles i gullmedaljer. At mange av utøverne våre faktisk gjorde en innsats selv om de ikke vant de forventede (!) gullmedaljene skal man ikke påstå. Min svenske sjef er i toppform om dagen - ikke rart. Det var da på tide at naboen i øst fikk en olympiade å juble over også!

Hva er det som "gikk galt" i den norske OL-innsatsen da? Kan det ha vært prestasjons- les: produksjons- kravene som gikk idrettsutøverne på nervene? Det er jo en bråte penger knyttet til dette med idrett, og på samme måte som helseinstitusjonene skal produsere i form av utskrevne pasienter (som havner på overfylte sykehjem i stedet) så skal landslaget produsere medaljer. Som det er skrevet, er det noe DDR-aktig over de norske forventningene til landslagenes prestasjoner i internasjonal idrett. Forskjellen på DDR og Norge er bl.a. om man kaller seg kapitalistisk eller kommunistisk. Det ble i begge tilfeller knyttet nasjonal prestisje til antall medaljer man kunne skilte med i ettertid, det ble og blir lagt enormt press på utøverne, og det var sanksjoner i vente - direkte straff i DDR, manglende sponsorkontrakter (?) og stygge artikler i VG i Norge.

I ettertid har det vist seg at det meste av DDRs idrett gikk på bloddoping og at alt var et blendverk blott, som Shakespeare skrev. I det offisielt uskyldsrene Norge driver vi bare med pengedoping. Resultatet er stort sett likt - man ser med et skjevt smil på hele sportsgreia og lurer på hvilken naivist som en gang sa: Det viktigste er ikke å vinne men å delta??
God aften.

Telefonregninger II

Kort oppdatering: Noe senere fikk Herodotus faktisk en regning fra Telenor. Han ble ikke engang overrasket over at den nå hadde lagt på seg over 200 kroner i forhold til det beløpet som ble oppgitt av telefonselskapet. Det er klart at hvis du følger denne prosedyren og ganger med mange hundre kunder så blir det penger av det etterhvert!
Til publikums orientering så brøt jeg i fjor sommer med UPC som leverandør av telefoniske og internettrelaterte tjenester fordi den internett tilknytningen de hadde gitt meg aldri virket. I måned etter måned klaget jeg til dem på telefon - de skyldte på all verdens ting men sendte aldri noen tekniker. Men om jeg ikke fikk internett fikk jeg massevis av regninger. Til slutt sa jeg opp hele greia og en av UPCs egne folk sa faktisk at jeg burde være berettiget til erstatning. "Hmmm" tenkte jeg - kanskje noen av de ganske mange pengene jeg hadde betalt, kunne vende tilbake til pappa?

Så dermed skrev jeg et brev og beskrev situasjonen samt nevnte at de kunne selv kontrollere at internett-tilkoplingen deres aldri hadde virket og at jeg derfor hadde betalt en masse for intet. Noe senere kom svaret: De kunne ikke se å gi meg noen kompensasjon fordi de aldri hadde registrert klagene mine. Eller med andre ord: du kan ringe og kjefte så mye du vil men så lenge bedriften ikke noterer at du har ringt og klaget er de ikke erstatningspliktige! Næringslivets forretningsmoral er meg stadig en kilde til ny overraskelse - men ikke på en positiv måte....

Telefonregninger og mere sådant

Herodotus skulle en morgen ringe sin kontofon for å se om det var kommet noen venner til den tikronen han hadde på konto. Men telefonen var sperret. (!) tenkte jeg og ringte Telenor(med mobilen), det gode og trygge selskap . En vennlig robot med damestemme fortalte at telefonen ville bli åpnet når regningen var betalt. "vil-du-at-telefon-skal-åpnes-midlertidig?" "Ja" ropte jeg. Etter to timers venting var klokken blitt 0800 og jeg fikk en fysisk person å skjelle ut. Jeg var nysgjerrig på a) hvorfor jeg ikke hadde fått noen regning; b) hvorfor jeg ikke hadde fått noen purring, og c) hvordan de kunne stenge uten å varsle siden elementene a) og b) ikke var til stede. Skal ikke gjenta den opplivede debatten som fulgte uten at de skulle sende regning.

Dette ville vært en uinteressant historie å sette på trykk dersom Herodotus ikke senere samme dag fant en debattspalte på en nettavis der flere av innleggene handlet om den samme historie. Det later til at telefonselskapene har som sport å stenge folks telefon og sende inkassovarsel før de sender regningen! Eneste tegn til forsvar var at "normalt stoler man på at postverket sender brevene til adressatene i tide". Hmm... er det postverket som tuller eller selskapene?

Undertegnede har bodd i mange år på denne adressen så det er neppe posten. Men hva skjer når du sender en purring og truer med stenging og det som verre er? Jo, du kan legge på et purregebyr og tjene noen hundringser ekstra i firmaets kasse. Hvis man multipliserer dette med mange kunder får man et pent overskudd! At det er en påkjenning for oss kunder skiter næringslivet i. Ha!! Heureka!! Jeg fant en konspirasjonsteori! Dagen er reddet...

Fugleinfluensaen når Storbritannia

Fra vår ultrakonservative yndlingsavis the Daily Telegraph har Herodotus funnet en annen treffende kommentar nå når Storbritannia må takle et dobbelt angrep av karikaturtegnere og fugleinfluensavirus. Men Good Old Blighty har taklet verre utfordringer før; franskmenn, irer, nazister og irer igjen. We shall fight on the beaches!!

En trøst er det jo at Chicken Run allerede er spilt inn og at det foreløpig ikke er snakk om et Chicken Run Pandemonium II. Vi forventer oss kanskje et Donald Duck Die Hard drama med Michael Caine i hovedrollen som onkel Skrue?

Hjelp se opp for fugler!

I disse harde tider er det best å være forberedt. Trolig vil den norske reaksjonen være rimelig lik nabolandets, som vi ser av Berglins klassiske strek!
I mellomtiden lover jeg å la være å klappe fuglene i parken og på hytta! Herodotus

Hvor går EU - og vi?

Det er nå, mer enn noensinne, viktig å få ut informasjon om hva som skjer i EU og hvordan Norge berøres av utviklingen i Europa. 2005 var et vanskelig år på grunn av folkeavstemningene i Frankrike og Nederland om EUs grunnlovstraktat. Man fikk inntrykk av en dyptgående tillitskrise mellom befolkningene og EUs sentrale institusjoner, som ble utnyttet for det, det var verdt av nei-siden i Norge – som fremstilte det hele som et ”folkelig nei til EU” og ikke som et utslag av frykt for arbeidsplasser pga innvandring fra Øst-Europa og tillitskrise overfor egne regjeringer. At et flertall av andre medlemsland som har tatt stilling til grunnlovstraktaten har stemt ja, forbigås i taushet.

Hva er egentlig situasjonen for EU nå?
For to år siden ble EU utvidet og har nå 454 millioner innbyggere. Man har en felles myntenhet, felles militær slagevne og andre viktige symboler på fellesskap. Men EU har også behov for:
Et nytt indre styringssystem
Ny økonomisk omfordeling mellom rike og fattige
En debatt om man skal ha en stadig tettere eller en stadig større union.

Grunnlovstraktaten fra 2004 samlet de tidligere traktatene for EU, og inneholder verdier, arbeidsområder og arbeidsform for EUs institusjoner. Kommisjonen fikk redusert antall kommissærer, Ministerrådet fikk til en stor grad opphevet vetoretten. Det skulle innføres en ny avstemningsregel for beslutningsprosessen der det ble krevet at et flertall land pluss 55 % av befolkningen stemte for. Det halvårlige formannskapet skal erstattes av en fast president, man skulle ha felles utenriksminister, formell rett til utmeldelse og det felles charter for grunnleggende rettigheter skulle tas inn som en del av traktaten slik at f.eks. alle sosialt ekskluderte grupper ville fått sterkere juridisk vern.

Som vi vet ble det altså 55 % nei i Frankrike og 62 % nei i Nederland. Men årsakene var forskjellige:
I Frankrike var det en protest mot regjeringen og EU-eliten, mot fremmedarbeidere fra Øst-Europa og utflagging, frykt for arbeidsløshet, frykt for mindre innflytelse på EU pga at et stort Øst-Europa ville dominere beslutningsprosessen på bekostning av franske interesser.
I Nederland var det også misnøye med EU-eliten, men ikke den samme frykten for markedsliberalisme. Det var misnøye med Euroen og at de store landene tilsynelatende fritt kunne bryte avtalene om budsjettdisiplin etc. Nederland ville ikke betale mer til EU for å subsidiere de nye medlemslandene og man fryktet tap av suverenitet i et utvidet EU. I tillegg var det misnøye med økt innvandring særlig fra Tyrkia.

Konsekvensen var at traktaten ikke kan iverksettes før alle eventuelt har ratifisert den og at EU derfor styres etter Nice-traktaten. Dette gir et meget tungrodd styringssystem med 25-27 medlemsland. Vi skal også merke oss at EU ikke ble rikere med utvidelsen – befolkningen økte med 20 % men inntektene bare med 4 %. Dette vil øke motsetningene og konfliktene dersom man ikke:
Øker det totale budsjettet (i dag 1 % av BNP eller123 milliarder Euro, som er 860 milliarder kroner)
Omfordeler penger fra de tidligere netto mottakere av støtten – 80 % av EUs budsjett går i dag til regionalstøtte, bl.a. til landbruket. De fattigste landene med mye bønder får mye støtte.
Sørger for utjevning gjennom ny økonomisk vekst i EØS. Øst-Europa har konkurransefortrinn i form av lavere lønninger og sosiale utgifter, svake arbeiderrettigheter, lav selskapskatt, nærhet til EU-markedet. Arbeidsplasser flyttes østover i en slags miniatyrutgave av outsourcingen til Asia før. Vest-Europa sliter på sin side med høy arbeidsløshet og svak vekst, smertefulle omstillinger i EUs kjerneområde Tyskland, høye energipriser og en aldrende befolkning.

Det er derfor en stor debatt om hva slags sosialpolitisk modell man skal gå for i EU og valget står mellom den britiske med høy fleksibilitet og lav sosial trygghet, og den kontinentale med lav fleksibilitet og høy sosial trygghet? Dette vil bli kjernen i debatten om hvordan man skal løse de sosiale problemene og samtidig redusere motstanden mot nye utvidelser til land som uvergelig vil være fattige.

For Norges del betyr dette at vi må forholde oss til dagens virkelighet i EU. Vi må erkjenne at EU faktisk ikke ivaretar alle norske interesser for oss. Det viser seg at de store endringene utenfor Norge har liten betydning for våre meningsmålinger.

Norge er i dag ”med” i EU gjennom Schengen, EØS og forsvaret, men uten innflytelse på de politiske beslutningsprosessene. Hvis vi skal ha en suksessrik omkamp om norsk EU medlemskap krever dette at vi opplever varige politiske endringer i vårt land:
KrF, SV og FrP må endre standpunkt til Ja
Det er bare H og SP som har en usplittet ledelse i synet på EU medlemskap (velgermassen er ikke fullt så entydig)
Typiske Nei-yrkesgrupper må endre ståsted, som bønder, fiskere og den offentlige sektor
Vil et norsk Ja gjøres mer sannsynlig med en økonomisk nedgangstid i Norge?
Er det mulig at dersom utviklingen i EU fører til en ”løsere” større union vil dette være mer fordøyelig for nordmenn enn den tendens til føderalisme som nå har dominert kontinentet?
Vår oppgave vil uansett bli å spre informasjon, være til stede i lokalsamfunnet, tørre å stå frem som tilhengere av norsk medlemskap i EU og holde en høy profil.

Blasfemi og karikaturer - respekt og ytringsfrihet

Mens ambassadene brenner er det interessant å merke seg Vatikanets offisielle uttalelser. Ikke uventet har man uttalt seg kritisk til det å latterliggjøre andres religioner, fordi enhver har rett til respekt for sine religiøse overbevisninger. Herodotus er enig i dette og har da ikke lagt ut vitsetegninger av profeten og vennene hans, men derimot er det i tidligere artikkel lagt ut et mer seriøst portrett av lederen for muselmennene. De ville nok blitt sinte likevel, hadde de lest Herodotus i Gaza og Kabul.

Imidlertid poengterer Vatikanet også at man ikke kan gå så langt i sin vrede over blasfemiske ytringer at man kan la det gå utover ambassadeeiendommer og representanter for de land karikaturene ble offentliggjort i. Dette er også noe jeg selvsagt vil støtte og har ofte gitt uttrykk for det. Men så har vi diskusjonen om blasfemi og ikke blasfemi og i den anledning bør vi ha en konservativ debatt om hva som er rett og galt i denne saken.

Liberalistene vil uten tvil kjøre løpet ut med sin absolutte frihetstolkning, og det er gitt uttrykk fra bl.a. Unge Høyres leder at blasfemi og rasismeparagrafen således bør fjernes helt, som oppfølging av de tumulter som har funnet sted. En konservativ tilnærming vil være annerledes og siden Høyre er et konservativt parti og Herodotus en svoren konservativ, mener jeg den siden av saken også må diskuteres. Utgangspunktet er altså toleranse for andres religion vs ytringsfriheten i sin absolutte variant. En av Høyres kjerneverdier er nettopp toleranse og det er en fundamental del av konservatismen å ha en respekt for alle kulturer som er utviklet på bakgrunn av en naturlig historisk utvikling. Edmund Burke kritiserte således britenes fremferd i India i den tidlige kolonitiden fordi man sendte misjonærer og embedsmenn i fleng som ingen forståelse og respekt hadde for gammel hinduisk og muslimsk tradisjon der i landet. Ikke fordi han var imot britisk herredømme i India men fordi konservatisme tilsier respekt for enhver samfunnsmessig tradisjon inklusive religion, i like stor grad som man respekterer tradisjonene i eget samfunn.

Ut fra en slik tankegang ville det være naturlig at f.eks. Høyres leder like klart hadde gått ut og krevet respekt for andre religioner som f.eks. Vatikanet gjorde det - den ene av ideologiske grunner, den andre av religiøse.
Så har vi diskusjonen om ytringsfrihet. Her har vi et spørsmål om grad. Fremdeles mener jeg islamistene går så langt i å kneble enhver form for spørsmålstegnsetting ved deres religion at de faktisk ikke viser en grunnleggende respekt for en historisk utviklet tradisjon som den Vesten har. Her sikter jeg ikke til religion men til friheten til å stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, og til å være kritisk til de mest negative utslag av enhver samfunnsform, inklusive den islamske. Å kalle enhver kritisk bemerkning et overtramp som bør straffes med døden er ekstremisme og man kan ikke påberope seg respekt uten at den er gjensidig.

Men derfor kreves det dømmekraft og balanse for å vurdere om en ytring er klart blasfemisk eller rasistisk. Svaret er ikke å fjerne lovene som skal beskytte folk mot rasistiske eller blasfemiske ytringer, men å sette fornuftige grenser for hvor disse skal gjelde. Blasfemiparagrafen har vært anvendt i Norge før på saker som i dag ikke ville vekket oppsikt. Men den er skjelden brukt fordi grensene for hva som skal tolkes som blasfemi er skjøvet fremover med samfunnets øvrige utvikling. Men den skal fortsatt være der for ellers sier vi farvel til de grunnleggende verdier vi som mennesker fortsatt bør basere oss på. Ellers sier vi nei til åndelige verdier for godt og aksepterer et samfunn der det bare er markedet og kald beregning som gjelder. Det ville ikke liberalistene hatt noe imot men som konservative må vi kjempe imot en slik utvikling.

Rasismeparagrafen er på samme måte en lov det i dagens samfunn vil være håpløst å fjerne. Hele den europeiske historie viser at uten antidiskimineringslov vil man ikke ha et grunnlag for å bedømme hvor grensene går for overgrep og ytringer som virker sårende på andre, enten det er på grunnlag av rase, kjønn, religion, seksuell legning eller funksjonshemning. Å fjerne denne vil åpne for en kjede av rettstvister og fjerne de selvpålagte grenser mennesker har i dag. Om vi ikke er i stand til å respektere andre kan frykten for sanksjoner som regel være et godt virkemiddel. Og rettstvister er det kun de mest ressurssterke som har evne til å følge helt til mål, viser europeiske erfaringer. Det gjør grupper som ofte står sosialt svakt ekstra utsatt for diskriminering og situasjonen blir forverret. Et liberalistisk samfunn tar kun hensyn til et velfungerende marked, ikke til menneskene. Antidiskrimineringslover er et av de viktige elementene i å skape et balansert rettssamfunn, og det må vi som konservative forsvare.

Amerikansk dobbeltmoral slår til igjen

Det er med undring vi i dag leser fra britisk presse at det amerikanske utenriksdepartementet har gått i rette med oss nordboere når det gjelder offentliggjøring av muhammedkarikaturer. Det ble uttalt at "These cartoons are indeed offensive to the belief of Muslims." Det ble også sagt at "We all fully respect freedom of the press and expression but it must be coupled with press responsibility. Inciting religious or ethnic hatred in this manner is not acceptable." Vedlagte kommetar fra Daily Telegraph får tale for seg!

Men Herodotus stusser på at nettopp USA som angivelig er forsvareren av den frie tale og trykkerfrihetens hjemland siden Benjamin Franklins dager nå tar så sterk avstand fra de synspunktene noen av oss nå forfekter her på berget. Kan det være at Bush ikke vil ha flere aksjoner rettet mot seg enn han allerede har satt igang på egen hånd gjennom Irakkrigen etc.? Kan det være et utslag av den gode gamle USA vs. Europa duellen som reiser sitt hode på nytt? Eller er det frykt for at amerikansk eiendom og businessinteresser i Midt-Østen ellers kan være truet?

Herodotus tviler iallefal på at det er en plutselig orientering i retning av muslimske verdier som preger den amerikanske utenrikstjenesten. Trolig kan mange elementer spille inn her men jeg holder en knapp på næringslivets interesser heller enn religiøs toleranse. ..

Diplomati mellom kristne og muhammedanere Anno 1680

Intet er nytt under solen. I 1680 var det en spent stemning mellom de saporosjiske kosakker i Ukraina og sultanen av Tyrkia, som hadde stormaktsambisjoner i regionen. Sultanen ble så vred at han sendte følgende brev:
"Jeg, sultanen, Muhammeds sønn, solens og månens bror, Allahs bror og stedfortreder, hersker over alle riker: det makedonske, aleksandriske, og jerusalemske, og store og lille Egyptens konge. herre over alle levende. Uovervinnelig som kriger og den hellige gravs ubetvingelige hersker. Guds egen formynder og alle kristnes skrekk og redsel, men alle muselmenns håp og fortrøstning, jeg befaler Eder, kosakker fra Saporosje, å overgi Eder frivillig og uten noen som helst motstand og holde opp med å krenke meg med Eders grensetokter. "
Hilsen Muhammed, tyrkisk sultan

Men kosakkene lot seg ikke skremme av det, men sendte et passende svarbrev i ytringsfrihetens navn. Ilja Repin har siden malt et berømt bilde av scenen du ser over. Alle er med og dikterer!
Her er svarbrevet:
"Din tyrkiske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og Fandens egen lignelse, måtte han hente deg og ditt lurvete krigerfølge. Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, til lands og til vanns vil vi kjempe mot deg. Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusalemske skomaker, aleksandrinske geitebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, armenske svin, tartanske potte, kamenetzske stut, podolske illgjerningsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke ræva. På denne måten har kosakkene vist deg, din hedenske hund, at du ikke kan skremme troende kristne. Datum vet vi ikke, for kalender har vi ikke, månen står på himmelen og året i bøkene, og dagen er den samme hos dere som hos oss, og dermed kyss oss midt i møkka."
Kosakkhøvding Sakhartsjenko, sammen med alle kosakker i Saporosje.

Cartoons of the prophet - a burning issue

As most of my international readers will have noticed, Norwegians (and Danes for that matter) are not popular these days in the world of muselmans. Actually it is a burning issue for them to put our embassies and representation offices to the torch and it is a matter of good luck that no one yet have been murdered. I think it is not a matter of good manners only that they have used the weekend to tear down the walls of the infidel's castles to ensure that the Norwegian staff had their usual weekend leave.

So how can it be that the nice and peaceful Nordic countries have been the objective of such uncontrolled rage? After all, we have donated a lot of development aid to these people, and we all (should) remember the Oslo agreement when Norwegian ministers and diplomats did a magnificent effort to once again make some sort of peace in the Middle East. And the Danes did some good too. Well, it is a matter of cartoons, as you know. Not Disney-like, but cartoons of the prophet of the musulmans, who should not at all be depicted at all, as you know. And these cartoons - some funny, none very offensive - appeared last year in a major Danish newspaper and a maverick Norwegian christian-fundamentalist newspaper. The Danish cartoons are actually rooted in the illustrations of a children's book that nobody dared to publish last year, whereupon the Danish newspaper published some cartoons followed by the Norwegian paper. All very boring until now.

Then somebody decided that this is a major insult of all muslims and provocateurs have been active in the most inflammable areas of the musulman world not only showing the actual cartoons, but totally different and very much more insulting cartoons including a praying musulman being buggered by a dog and that sort of things. This strategy was easy, as a small minority in the Middle East are regular readers of Danish and Norwegian newspapers, we assume. - We then have websites with in absentia killings of the Norwegian editor of the fundamentalist magazine, and of (strangely enough) the chair of the Norwegian media assosiation - the latter presented as a Dane. (When will they notice the difference??) And then the embassy in Syria was burned and even the EU office in Gaza attacked (they assume we are members of EU, what a dream!), the Turks are angry with us, and the Afghans and soon the Iranians. And so it goes on.

What happens in Norway? Well, not even Herodotus had registered the cartoons before the whole matter suddely became a burning issue for us all. The foreign minister is very cross with Syria and will have the pay for the property they were supposed to defend (but obviously didn't).

But the main issue here is freedom of the press and freedom of free utterings. Immediately the crisis arised, bloggers were for instance urged to publish the cartoons or any illustration of the prophet, to show that those who try to threaten the West to show so-called respect to the musulmans believes or else be gagged, burned and killed (in that order) will not succeed. I did so (in a more polite manner) and most of us took part in a heated debate where many understood that this is not a matter of making fun of prophets but fundamental values being opposed. In the West we have got used to free speech and to put a questionmark on all kinds of "fundamental believs" and prejudices. In that way we have actually moved forward from the middle ages. Everyone is entitled to her own believes, but not to enforce others to show absolute reverence to everything she believes in. In many parts of the musulman world - at least the more phanatic parts of the population - we are still in the early days of the crusades, where any joke on their faith is a major insult and a capital offense to be punished by death. Remember S. Rushdie's book being burned. Remember the Norwegian publishing company's director being shot for publishing Rushdie's book. Remember all the statements that "we Norwegians do not understand them" when we protest against forced marriages and murder of girls protesting against it in Nordic countries, circumcising of young girls, the stoning of mentally disabled women having been used as prostitutes and other modern practices of our muslim friends.

If you remember all of this, you might understand there is a certain animosity also in this very liberal-minded region of the north, even if there is a lot of sympathy with the lot of poor people in the musulman world. But now the feeling is that the right to being critical is being threatened. And a vital borderline has been crossed in the murder threats, the burning of our flag and the destruction of our embassies. The thing has of course assumed a political dimension long ago, illustrated by the fact that Syrian authorities were passive during the outrages, that agents provocateurs nurge the flames by spreading false rumours and for instance the fact that Denmark has soldiers in Irak and Norway fighterplanes in Afghanistan. All this is high politics, of little matter to ordinary people - until the day you don't feel safe in your own homeland.

Why is it that people feel a chill in their spine by publishing or laughing at these drawings? Because someone is actually threatening our world with death and destruction if we do. Disguised under a mantle of being "underdogs of the Western world" they try to scare us into silence. We won't take it. Respect is vital but it must be mutual.

Burn, baby, burn!

...Også er ambassaden i Syria brent uten at de syriske myndigheter løftet en seriøs hånd for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Sosialister, sitt gjerne og forstå dere ihjel på muslimene. Vi andre, det er på tide å våkne opp. Dette er ikke "undertrykte muslimers" protest mot de onde kapitalistene, det er kamp mellom de verdiene vi står for - demokrati, ytringsfrihet og retten til å stå for og uttrykke skepsis til etablerte sannheter - og middelaldersk fanatisme og forsøk på å tvinge andre til taushet.

Det er åpenbart krefter som ønsker å utnytte det som er skjedd til å skape mest mulig hat og forbitrelse mot Vestens kultur, og som bevisst pisker opp stemningen med å finne opp fornærmelser der det ikke er tilstrekkelig med virkeligheten, true med mord og drap og nå brenne ambassadene, sannsynligvis med regimets velsignelse. Jeg håper utenriksministeren gjør det riktige og bryter forbindelsen med Syria.
Det er nå viktig at man ikke lar frykten ta overhånd men fortsetter uredd å kjempe for friheten til å holde på den utviklingen Vesten har arbeidet seg frem til gjennom vår historie. Dette dreier seg om noe mye mer enn karikaturer, det dreier seg om retten til å leve det liv vi ønsker uten å la seg tvinge til taushet av vold og trusler om vold.

Noen har sammenlignet muhammedkarikaturer med nazistenes hetsing av jødene som del av opptakten til holocaust. Dette er å sette historien på hodet. Situasjonen er ganske lik 1930 tallet, men helt motsatt: Også den gang krevde nazistene respekt for at det tyske folk skulle være herrer i eget hus når modige mennesker kritiserte konsentrasjonsleierne, jødeforfølgelsene og undertrykkelsen av anderledestenkende. Tyskland "hadde ingen flere territorielle krav", bare andre respekterte dem og lot dem drive med sitt. Verdien i slike ord så vi 9. april 1940.

Jeg tror ikke at de islamske landene er i ferd med forberede krig mot Norge og Norden, neida, men jeg tror det er på tide å slutte med vår selvtilfredse naivitet og tenke at alle i den islamske verden må da skjønne at Norge er et snilt land - det er de slemme amerikanerne, britene og franskmennene de lar det gå utover. Nå må vi skjønne at vi er en del av Vesten og at vi er like truet i vår frihet som "de slemme" (i venstresidens øyne). Damaskus-affæren er en stygg historie men er kanskje positiv dersom den er en øyenåpner.

Om Muhammed-debatten - publish and be damned!

For tiden raser det i pressen og i bloggosfæren en underholdende debatt om det er en del av ytringsfriheten å legge ut karikaturer av profeten Muhammed. Årsaken er som vi nå alle vet - hvis de ikke er enda mer uttafor enn Herodotus - at det kristenfundamentalistiske Magazinet og avisen Jyllandsposten la ut noen kule karikaturer av profeten. Dette har ført til flaggbrenning, trusler mot gode norske hjelpearbeidere og demonstrasjoner utenfor EU kontoret på Gaza. (Kommentar: De tror altså Norge er medlem av EU - var det så vel!). - Det har også ført til oppfordring om å legge ut tegninger av profeten for å vise at man støtter ytringsfriheten.

Her er vi altså ved kjernen: Muhammedanerne liker ikke at Allah og Muhammed avbildes (de tåler vel ikke dagens lys), og vi i vest liker ikke å bli truet når vi karikerer andres guder. Muhammedanernes fobi mot bilder skulle nok respekteres, dersom de samme muhammedanerne viste skyggen av respekt for vestlig religion og kultur, for eksempel ytringsfriheten. Den siste er en like sentral verdi for oss i vest som muhammedanernes vandring rundt Kaba er i deres verden. Men muhammedanerne viser ikke toleranse. De forakter de vestlige samfunnene de bor i, omtaler burkaløse kvinner som horer, dreper filmskapere (som VanGogh i Nederland) som tar opp vold mot muslimske kvinner, skyter norske redaktører som gir ut Salman Rushdies bok, og brenner selsamme bok slik nazistene brente bøker de ikke tolererte. Alt under dekke av at "muslimer er underdogs" under det rike og arrogante vesten.

Herodotus er selv å regne som kristen og respekterer andres tro. Men jeg kan ikke forstå muhammedanernes ensidige hårsårhet når denne til stadighet gir seg utslag i vold mot de som stiller spørsmålstegn mot de brutale og middelalderske sider av Islam. Også Kristendommen har hatt sine mørke sider men vi har faktisk utviklet oss. Men møter ikke tilsvarende respekt for det.

Som sagt er det gått ut bud fra vår venn Vampus, Grünerløkkens store datter, på http://vampus.blogspot.com/, der medbloggere oppfordres til i ytringsfrihetens navn å legge inn en samling karikaturer av Muhammed profeten. Herodotus velger som god konservativ en gylden middelvei. Jeg la nemlig forbauset merke til at dersom du søker på "Muhammed" på Google/bilder, finner du både snille og slemme bilder av såvel profeten som bokseren med etternavnet "Ali". (Hvorfor blir ikke Google truet og deres logo brent???) - Jeg valgte denne gamle tegningen fra et amerikansk bibliotek, både for å vise at jeg er for ytringsfriheten, men samtidig ikke vil terge muhammedanerne for mye!

"Publish and be damned" som den gamle jernbanekongen Vanderbildt sa, og det har jeg dermed gjort. Men heldigvis er jeg salig i min egen tro og synes Vampus, Jyllandsposten og alle som våger halsen fortjener støtte.